Krie XXIV.
1 E t𝑒 dal𝑒t Dz̆esúi ka klis̆a is̆ e vêγj𝑒. E i u‐kjas𝑒n dis̆ípuj𝑒t’ e tîγj𝑒, sât’ i d𝑒ftóij𝑒n t𝑒 stísurat’ e klís̆𝑒s𝑒.
2 E aí θa atire: V𝑒rreni gjiθ𝑒 ktô s̆𝑒rbise? P𝑒r v𝑒rtet𝑒 ju θom𝑒, ng𝑒 ka vjétet𝑒 ktu gur𝑒 mbi gûr, ts̆𝑒 ng𝑒 kat𝑒 gorromíset𝑒.
3 E si ají rrîγj𝑒 újur𝑒 mbi malin e Uγínj𝑒vet, i u‐kjas𝑒n vets̆𝑒 dis̆ípuj𝑒t𝑒, e i θan𝑒: Θúana, kur𝑒 ka jên𝑒 ktô s̆𝑒rbise? e ts̆ili ê sinjaγi t’ arré iturit𝑒 t𝑒nt𝑒, e t𝑒 sósurit’ e jét𝑒s𝑒?
4 E Dz̆esúi tue p𝑒rgjégjur𝑒, θa atire: V𝑒rreni t𝑒 mos ju g𝑒njéinj𝑒 ndonjerî.
5 Se s̆um𝑒 kat𝑒 vínj𝑒n𝑒 me embrin tim𝑒, tue θ𝑒n𝑒: Ú jam𝑒 Kris̆ti: e kat𝑒 planésj𝑒n𝑒 disâ.
6 Kat𝑒 gjégjiχj𝑒 lufta, eδé z𝑒re lúftas̆𝑒. Jipni mâj𝑒 mos t𝑒 smóliχj𝑒. Se ktô s̆𝑒rbise ka stréksj𝑒n𝑒, e mb𝑒gjiθ𝑒 ng’ is̆t𝑒 t𝑒 sósurit.
7 Se kat𝑒 ngré χet𝑒 gjíndia mbi gjinden, e mbretrî mbi mbretrîn, e kat𝑒 jên𝑒 s𝑒mund𝑒, e úr𝑒ra, e t𝑒 smólura δeu vende vende.
8 E gjiθ𝑒 k𝑒tó jan𝑒 t𝑒 z𝑒n𝑒t e t𝑒 δé mburavet.
9 Aχiérna kat𝑒 ju bíen𝑒 nd𝑒 kopos𝑒, e kat𝑒 ju vrásj𝑒n𝑒: e kat𝑒 kini mbáitur𝑒 mbrî ka gjiθ𝑒 gjíndet𝑒 paj𝑒 t’ émbrit𝑒 tim𝑒.
10 Aχiérna kat𝑒 sk𝑒ndaγiáren𝑒 ditsá, e ka traδíren𝑒 njeri me jatrin, e kat𝑒 m𝑒ríχen𝑒 njeri me jatrin.
11 Eδé s̆um𝑒 profetra t𝑒 rrêm𝑒 ka dálj𝑒n𝑒, e kat𝑒 planésj𝑒n𝑒 disâ.
12 E p𝑒r t𝑒 rríturit e k𝑒kjîs𝑒, ka ftóχet𝑒 mâli i disave.
13 E aí ts̆𝑒 durón njera te t𝑒 sósurit, po ki ka t’ e s̆p𝑒tonj𝑒.
14 E kat𝑒 ligj𝑒rónet𝑒 kî Vangjeγj𝑒 i mbretrîs𝑒 te gjiθ𝑒 jeta, p𝑒r mart𝑒rî t𝑒 gjiθ𝑒 gjíndevet: e aχiérna kat𝑒 vinj𝑒 t𝑒 sósurit.
15 Kur𝑒 prân t𝑒 s̆iχni siχjenîn e s̆kretîs𝑒, rr𝑒fíer𝑒 ka Danieli vunn𝑒 nd𝑒 vent𝑒 s̆éit𝑒: aí ts̆𝑒 sgleθ, t’ e nd𝑒lgonj𝑒.
16 Aχiérna atá nd𝑒 Dz̆uδê, le t𝑒 jík𝑒j𝑒n𝑒 te mál𝑒t𝑒:
17 E aí ts̆𝑒 t𝑒 ndóδet𝑒 mbi s̆pîn, mos t𝑒 sdrípet𝑒 t𝑒 ndzíer𝑒nj𝑒 gjê ka s̆pia e tîγj𝑒:
18 E kus̆ ndóδet𝑒 p𝑒rjas̆ta, mos t𝑒 k𝑒θénet𝑒 t𝑒 márr𝑒nj𝑒 t𝑒 vés̆ur𝑒n e tîγj𝑒.
19 Χelm𝑒 eδé grâvet me barr𝑒, e atire ts̆𝑒 japj𝑒n sis𝑒 tek’ ató ditt𝑒.
20 Parkalés𝑒ni prâ t𝑒 mos stréks𝑒nj𝑒 t𝑒 jíkurit tâj𝑒 te dimbri, ô tek’ e s̆túnia.
21 Se aχiérna kat𝑒 jêt𝑒 kopós i maθ𝑒, si ng𝑒 kâ kl𝑒n𝑒 ts̆𝑒 te t𝑒 z𝑒n𝑒t e jetes njera m𝑒 naní, eδé ng𝑒 kat𝑒 jêt𝑒.
22 E n𝑒 mos s̆kurtónen𝑒 ató ditt𝑒, ng’ ê kurm𝑒 ts̆𝑒 mund’ e s̆p𝑒tonj𝑒: po paj𝑒 t𝑒 sgléδurvet ka vog𝑒lón𝑒n𝑒 ató ditt𝑒.
23 Aχiérra ts̆ili t𝑒 ju θêt𝑒: Kris̆ti ê ktu, o ktié: mos i kini bess𝑒.
24 Se kat𝑒 dáj𝑒n𝑒 Krís̆t𝑒ra t𝑒 rrêm𝑒, e profétra t𝑒 rrêm𝑒: e kat𝑒 japj𝑒n𝑒 sinjaje t𝑒 meδenj𝑒, e famasm𝑒, sât𝑒 planésen𝑒 (nai mund𝑒) eδé t𝑒 sgléδurit𝑒.
25 Ši ju e kam θ𝑒n𝑒 mê para.
26 P𝑒randái n𝑒 ju θ𝑒s̆in: Ši te diserti is̆t𝑒, mos díl𝑒ni: Ši te angón𝑒t𝑒 fs̆éχura, mos e kini bess𝑒.
27 As̆tú si s̆krep𝑒timi del kaa léχet𝑒 díeγi, e dúket𝑒 njera te ku per𝑒ndón: k𝑒s̆tú ka jêt𝑒 t’ arr𝑒n𝑒t e t𝑒 Bírit𝑒 njeríut𝑒.
28 Teku do ndóδet𝑒 kurmi i vdékur𝑒, atjé ka mbjíδen𝑒 eδé aíkuγat𝑒.
29 E njize pas kopósit𝑒 t𝑒 atire dít𝑒ve díeγi kat’ érret𝑒, e χ𝑒na ng𝑒 ka jáp𝑒nj𝑒 drit𝑒n e sâγj𝑒, e îj𝑒zit𝑒 kat𝑒 bíen𝑒 ka kjíeγia, e fukjît’ e kjíeγavet ka túnden𝑒:
30 E aχiérna ka dúket𝑒 sinjaγi i t𝑒 Bírit𝑒 njeríut𝑒 nd𝑒 kjíeχ: e aχiérra kat𝑒 klâne gjiθ𝑒 gjíndet’ e jét𝑒s𝑒: e kat𝑒 s̆óχ𝑒j𝑒n𝑒 t𝑒 Birin e njeríut𝑒 ts̆𝑒 vjen mbi rêt’ e kjíeγi𝑒s me porosî e maδe, e me ndêr𝑒.
31 E kat𝑒 d𝑒rgonj𝑒 é ngj𝑒j𝑒t’ e tîγj𝑒 me trumb𝑒, e zê t𝑒 maθ𝑒: e kat𝑒 mbjéδj𝑒n𝑒 t𝑒 sgléδurit’ e tîγj𝑒 ka t𝑒 katra érat𝑒, e ka nj𝑒 maj𝑒 e njatr𝑒 t𝑒 kjíeγiavet.
32 E ka fiku m𝑒soni parábuγ𝑒n: po kur𝑒 dega e tîγj𝑒 t𝑒 bé net’ e njom𝑒 e t’ i léχen𝑒 flét𝑒t𝑒, njíχ𝑒ni se vêra ê ndanz𝑒:
33 K𝑒s̆tú eδé jû kur𝑒 t𝑒 s̆íχ𝑒ni gjiθ𝑒 ktô s̆𝑒rbise, t’ e dini se is̆t af𝑒r mbi díert𝑒.
34 P𝑒r v𝑒rtet𝑒 ju θom𝑒, se ng𝑒 ka s̆konj𝑒 k𝑒jó j𝑒nî, njera ts̆𝑒 t𝑒 bé nen𝑒 gjiθ𝑒 ktô s̆𝑒rbise.
35 Kjíeγia e δeu kat𝑒 s̆kónj𝑒n𝑒, e fjál𝑒t𝑒 time ng𝑒 kat𝑒 lípsen𝑒.
36 Mbi at𝑒 dit𝑒 prân e até ôr𝑒 mosnjerî ng𝑒 dî gjê , e miδé é ngj𝑒j𝑒t’ e kjíeγi𝑒s, po Tata vet𝑒m.
37 Si dít𝑒t’ e Noéut𝑒, k𝑒s̆tú eδé ka jêt𝑒 t’ arr𝑒n𝑒t e t𝑒 Bírit𝑒 njeríut𝑒.
38 Se as̆tú si is̆𝑒n te dít𝑒t𝑒 p𝑒rpara d𝑒lúδit𝑒 ts̆𝑒 χáij𝑒n, e pîj𝑒n, ts̆𝑒 martóij𝑒n eδé martónes̆in, njera at𝑒 dit𝑒, ts̆𝑒 Noéu χiri te arka,
39 E ng𝑒 njoχ𝑒n gjê njera ts̆𝑒 jerδi d𝑒luδi, e χolkji t𝑒 gjiθ𝑒: k𝑒s̆tú ka jêt𝑒 eδé t’ arr𝑒n𝑒t e t𝑒 Bírit𝑒 njeríut𝑒.
40 Aχiérna kat𝑒 jên𝑒 dî vet𝑒 p𝑒rjas̆ta te árat𝑒: njeri mírret𝑒, e njeri lé χet𝑒.
41 Dî veta blúaj𝑒n te muγiri: njera mírret𝑒, e njera lé χet𝑒.
42 T𝑒 rrini sgjúar𝑒 prandái, se ng𝑒 dini m𝑒 ts̆𝑒 χer𝑒 t𝑒 vinj𝑒 Zoti jîj𝑒.
43 T𝑒 dini eδé até , se n𝑒 dîγj𝑒 nikokjiri m𝑒 ts̆𝑒 χer𝑒 t𝑒 nát𝑒s𝑒 kis̆ viγj𝑒 kusari, dei t𝑒 rrîγj𝑒 sgjúar𝑒, e ng𝑒 lê γj𝑒 t𝑒 s̆ponej s̆pia e tîγj𝑒.
44 P𝑒randái t𝑒 jini eδé jû te gatúam𝑒: se m’ at𝑒 χer𝑒 ts̆𝑒 ng𝑒 ju dúket𝑒, vjen i Biri i njeríut𝑒.
45 Ts̆ili prân ê kopili i béss𝑒m𝑒, e i urt𝑒, ts̆𝑒 𝑒 vuri zoti i tîγj𝑒 mbi gjinden e s̆pîs𝑒 t𝑒 tîγj𝑒, sât’ i jipj𝑒 atire kjevarrîn m𝑒 χér𝑒t𝑒?
46 Lumi aí s̆𝑒rb𝑒tôr, ts̆𝑒 t𝑒 járδurit i zoti i tîγj𝑒, e gjên se bun as̆tú.
47 Me t𝑒 ftet𝑒 ju θom𝑒, se mbi gjiθ𝑒 petkun e tîγj𝑒 kat’ e vûnj𝑒.
48 N𝑒 prân𝑒 θ𝑒fsit aí kopil’ i lik𝑒 te zé m𝑒ra e tîγj𝑒: M𝑒nón im𝑒 zot t𝑒 vinj𝑒:
49 E z𝑒fs̆it t𝑒 rráχ𝑒nj𝑒 s̆ók𝑒t𝑒 tîγj𝑒, e χé ng𝑒rs̆it e pîs̆it me t𝑒 déimit𝑒:
50 Kat𝑒 vinj𝑒 i zoti i atîγj𝑒 kopili, dit𝑒n ts̆𝑒 ng’ e pret, e m𝑒 χer𝑒 ts̆𝑒 s’ dî:
51 E kat’ e vúr𝑒nj𝑒 vets̆𝑒, e kat’ i jáp𝑒nj𝑒 vent𝑒 n𝑒 mes𝑒 t𝑒 ipókritravet: atjé ka jêt𝑒 t𝑒 klâr𝑒, e t𝑒 gríj𝑒tur𝑒 δé mb𝑒s̆𝑒.
1 Et egressus Iesus de templo ibat
et accesserunt discipuli eius ut ostenderent ei aedificationes templi
2 ipse autem respondens dixit eis videtis haec omnia
amen dico vobis
non relinquetur hic lapis super lapidem qui non destruatur
3 Sedente autem eo super montem Oliveti
accesserunt ad eum discipuli secreto dicentes
dic nobis quando haec erunt
et quod signum adventus tui et consummationis saeculi
4 et respondens Iesus dixit eis videte ne quis vos seducat
5 multi enim venient in nomine meo dicentes ego sum Christus
et multos seducent
6 audituri autem estis proelia et opiniones proeliorum
videte ne turbemini
oportet enim haec fieri sed nondum est finis
7 consurget enim gens in gentem
et regnum in regnum
et erunt pestilentiae et fames et terraemotus per loca
8 haec autem omnia initia sunt dolorum
9 Tunc tradent vos in tribulationem et occident vos
et eritis odio omnibus gentibus propter nomen meum
10 Et tunc scandalizabuntur multi
et invicem tradent et odio habebunt invicem
11 et multi pseudoprophetae surgent et seducent multos
12 et quoniam abundabit iniquitas
refrigescet caritas multorum
13 qui autem permanserit usque in finem
hic salvus erit
14 Et praedicabitur hoc evangelium regni in universo orbe
in testimonium omnibus gentibus
et tunc veniet consummatio
15 Cum ergo videritis abominationem desolationis
quae dicta est a Danihelo propheta
stantem in loco sancto
qui legit intellegat
16 Tunc qui in Iudaea sunt fugiant ad montes
17 et qui in tecto non descendat tollere aliquid de domo sua
18 et qui in agro non revertatur tollere tunicam suam
19 Vae autem praegnatibus et nutrientibus in illis diebus
20 Orate autem ut non fiat fuga vestra hieme vel sabbato
21 Erit enim tunc tribulatio magna
qualis non fuit ab initio mundi usque modo neque fiet
22 Et nisi breviati fuissent dies illi non fieret salva omnis caro
sed propter electos breviabuntur dies illi
23 Tunc si quis vobis dixerit ecce hic Christus aut illic
nolite credere
24 Surgent enim pseudochristi et pseudoprophetae
et dabunt signa magna et prodigia
ita ut in errorem inducantur si fieri potest etiam electi
25 ecce praedixi vobis
26 Si ergo dixerint vobis ecce in deserto est nolite exire
ecce in penetrabilibus nolite credere
27 Sicut enim fulgur exit ab oriente
et paret usque in occidente
ita erit et adventus Filii hominis
28 Ubicumque fuerit corpus illuc congregabuntur
aquilae
29 Statim autem post tribulationem dierum illorum sol obscurabitur
et luna non dabit lumen suum et stellae cadent de caelo
et virtutes caelorum commovebuntur
30 et tunc parebit signum Filii hominis in caelo
Et tunc plangent omnes tribus terrae
et videbunt Filium hominis venientem in nubibus caeli
cum virtute multa et maiestate
31 et mittet angelos suos cum tuba et voce magna
et congregabunt electos eius a quattuor ventis
a summis caelorum usque ad terminos eorum
32 ab arbore autem fici discite parabolam
cum iam ramus eius tener fuerit et folia nata
scitis quia prope est aestas
33 ita et vos cum videritis haec omnia
scitote quia prope est in ianuis
34 amen dico vobis quia non praeteribit haec generatio
donec omnia haec fiant
35 caelum et terra transibunt
verba vero mea non praeteribunt
36 De die autem illa et hora nemo scit
neque angeli caelorum nisi Pater solus
37 Sicut autem in diebus Noe
ita erit et adventus Filii hominis
38 sicut enim erant in diebus ante diluvium comedentes et bibentes
nubentes et nuptum tradentes
usque ad eum diem quo introivit in arcam
Noe
39 et non cognoverunt donec venit diluvium et tulit omnes
ita erit et adventus Filii hominis
40 Tunc duo erunt in agro unus adsumetur et unus relinquetur
41 duae molentes in mola una adsumetur et una relinquetur
42 Vigilate ergo quia nescitis qua hora Dominus vester venturus sit
43 Illud autem scitote quoniam si sciret pater familias
qua hora fur venturus esset
vigilaret utique et non sineret perfodiri domum suam
44 ideoque et vos estote parati
quia qua nescitis hora Filius hominis venturus est
45 Quis putas est fidelis servus et prudens
quem constituit dominus suus supra familiam suam
ut det illis cibum in tempore
46 Beatus ille servus quem cum venerit dominus eius
invenerit sic facientem
47 amen dico vobis quoniam super omnia bona sua constituet eum
48 Si autem dixerit malus servus ille in corde suo
moram facit dominus meus venire
49 et coeperit percutere conservos suos
manducet autem et bibat cum ebriis
50 veniet dominus servi illius in die qua non sperat et hora qua ignorat
51 et dividet eum partemque eius ponet cum hypocritis
illic erit fletus et stridor dentium